Olympisk vektløfting, med coach i særklasse!

Onsdagene hos oss er en rutinepreget dag. Guttungen og jeg drar på BB Gym Bodø i lag. Han trener Krav Maga og jeg trener CrossFit.

De siste ukene har onsdagene blitt løftedagen min. Jeg har en litt vond skulder, så da er det godt å kunne fokusere ekstra på en av de øvelsene jeg er svakest i - nemlig knebøy.
Å ha en naprapat som er tidligere Norgesmester i Olympisk vektløfting, som attpåtil trener sammens med oss har vist seg å være gull verdt.

Forsøk på 70kg rykknebøy (overhead squat)

Vi har tatt knebøyen min, rykka den opp med rota, og planta inn et nytt grunnlag med helt ny innlæring av teknikken fra grunnen av. Elisabeth er nøye, dyktig å forklare og gir seg ikke før det er perfekt. Teknikk og mobilitet som grunnlag, så kommer styrke på sikt.

I dag var det knebøy med vekta på strake armer over hodet i stedet for på ryggen. Det krever mye mer stabilitet i overkroppen, mobilitet og styrke i skuldre og en mye roligere og stødigere bevegelse ned og opp. Tidligere rekord på 60kg ble slått med en 2-er på 65kg i dag :)
Teknikk og stabilitet gir rolig framgang, godt å se vektene krype oppover, spesielt på en skulder-tung øvelse. Ingen smerter i dag :D

Takk til Elisabeth Holmstrøm, naprapat og olympisk vektløfter, for både god coaching og reprasjon av diverse skavanker!

De beste opplevelsene er de man deler med noen!

Det er noe spesielt med å være så nært havet. På meg virker vann avslappende. Enten jeg dykker, padler eller sitter ved et bål i vannkanten - vann har en herlig nedstressende virkning.

I kajakken kommer vi så nært man kan være uten å faktisk bade. Vi sitter i et tynt skall av klær i en syltynn båt med rumpa lavere enn vannflaten. Legg på speilingen av sola på vei ned mot horisonten, fargesprakende skyer en sen sommerkveld og gleden av å dele dette med sin kjære - ja, for meg blir det ikke bedre.



Tur i solnedgang med min kjære :)

Padling under midnattsol!

I Nord-Norge har vi to spektakulære naturfenomen. Polarlys og midnattsola. Selv om polarlyset kan være skikkelig flott en kald vindstille vinternatt er alikavel midnattsola min soleklare (pun intended) favoritt.


Slutten av mai var fantastisk på værsiden i nord. Med godt over 20 grader legger det lista for god stemning. Legg på vindstille og klarvær - så må man bare benytte muligheten når den byr seg.

Sammens med Trond og Astrid pakket vi båter og møttes på Løp strand i Bodø ti over elleve på kvelden.

Det er ikke ofte vi har helt vindstille i Bodø. Med speilblankt hav, sola lavt kryssende i horisonten og ny drakt (Kokatat Exp.) var det med store smil vi parkerte på Løp. Å få en sånn tur som dette er en finfin start på sommersesongen.

Greenland Touring og Arrow Empower

Her er to av tre båter båret ned den lange stranda.Løp er svært langgrunt, med en god del stein liggende spredt utover den grunne delen av bukta, så her padler man rolig utover.




Med speilblankt hav fikk jeg en super mulighet til å øve på kanting og styretak. Grønnlandsåra fikk også gitt full tilbakemelding i form av lyd og bobler med feil teknikk. En god mulighet for å lære meg ny båt og åre.




Jeg tenkte iløpet av denne fantastiske turen, at får jeg noen gang oppleve dette igjen, så er jeg heldig. Statistisk sett er det kun 5 vindstille dager i året i Bodø. At en av de fem skulle treffe en maidag med klarvær og over 20 varmegrader om natta er helt fantastisk!

På tur utover fikk vi følge av en nise som jaktet sild. Fisken ble skremt opp i havflata og spratt rundt på alle kanter. Man føler seg nært innpå naturen i kontakt med litt større dyr enn sei og torsk.





Her har vi en liten rast mens sola passerer det laveste punktet på horisonten for natta. Vi padlet ikke så langt, stoppet på ytterste holme mellom Løp og Landegode.








Avslutter med et bilde tatt av en hobbyfotograf vi møtte på stranda. Han spurte om å få fotografere oss når vi la ut på tur. Han sendte oss også bildet, som vi fikk lov å legge ut. Takk for et fantastisk bilde!

Turmat - en kilde til turglede!

Uten mat og drikke sier ordtaket, men det betyr ikke at Mealtech og tørrmat på pose er eneste løsningen. Klart, det er lite vekt og tar liten plass i sekken/kajakken, men det skal ikke så planlegging til å få mye mer matglede i leir.

Jeg var ganske enkel i matveien på tur, inntil min bedre halvdel lærte meg opp. Kunne leve lenge på brødskiver, real turmat og nøtter/sjokolade på toppen. Å få de to små som er vant med ordentlig hjemmelaget mat til å spise real turmat - det skjer bare ikke.

De sier jo det enkle er ofte det beste? Legger du opp matplanen etter holdbarhet på råvarene kan du kansje unngå tørrmaten helt - i alle fall på helgeturer.

Pannekaker til både store og små!

Ferdig blanda pannekakerøre på ei brusflaske og en squeezy med syltetøy er alltid godt når man kommer fram. Stekepanne over bål eller hvis det ikke fins noe brennbart på leirplassen - primus. Bål er alltid et hakk mer koselig ;)





 

I sommer kjøpte vi en liten, lett turwok. Den kosta lite - så om den ikke holdt eller var bra så gjorde det ikke så mye. Hakk grønnsaker etter ønske, ha i en pose. Strimle kjøtt og gjør det samme her. Ha litt olje og krydder i lag med kjøttet - så kombinerer du marinade og olje til steking. Woken funket helt supert over bålet - og det både lukter, ser og smaker tusen ganger bedre enn tørrmat på pose.





Wok i fjæra på tur!

Som frokost på enkle overnattingsturer, også på brusflaske, omelett. Bland med vann og ikke med melk/fløte, holder seg litt bedre. Til dagen etter er det ikke noe problem. Litt grønt og kjøtt etter ønske, så har du både sunn og god frokost som gir godt med energi å starte dagen på.

For flere dager, ta med egg å hold dem i skyggen. Havet er også en flott kjøleboks for mat som ikke tåler varme så godt, i alle fall her nord :) 

Zegul 520LV

Endelig kom det nye leketøyet i hus, en gul/sort/gul Zegul 520 LV. Vi har fra før av en Tahe Marine Greenland Touring (hennes båt) som jeg liker veldig godt, men den har biiiittelitt liten benplass for mine størrelse 44 føtter. 520LV har ganske mange likhetstrekk med Greenlanden, noe som sikkert henger sammen med at begge er designet av svenske Johan Wirsen.

Jeg liker utseendet på kajakker med litt grønlandske linjer. Lave slanke båter med markerte knekkspant syns jeg ser lekkert ut - og denne traff godt på mine estetiske kriterier.

Zegul 520LV i vinterland

Jeg har brukt Greenland'en til å lære meg å rulle i sommer, så det var naturligvis mye spenning knyttet til om denne var like lett å rulle med. Etter et par kilometer testpadling for å varme opp skuldrene så satt rullene som et skudd - en etter en.

Her er et av de første forsøkene på continous storm roll, enarms atpåtil. Så fulgte storm roll progresjonsrulla som tar innlæringa ett steg videre mot full storm rulle. Som du ser er det lite sweep og omtrent bare pry. Brukte DVD'en "This is the Roll" for å lære meg stormrulla. 30 minutter foran TV'n og dette er resultatet!

Håper på mange fine stunder i nybåten - både på tur og ute for lek i bølger og med rulling :)